Torsdag den 29. oktober 2009 slippsatte Nordnorsk Fartøyvernsenter M/K Brottsjø. Brottsjø var tidligere fiskebåt, og ble bygget for Trygve Nilsen i 1936. Båten eies nå av Nordnorsk Fartøyvernsenter og Båtmuseum. I de kommende år vil Brottsjø gjennomgå total restaurering, og denne vil du kunne følge på her i bloggen. Vi vil prøve å oppdatere bloggen ukentlig med tekst og bilder fra restaureringa. Du vil også kunne lese om teknikker vi bruker, og konstruksjonsløsninger.
Thursday the 29th of October the former fishing boat Brottsjø was put on the slipway at Fartøyvernsenter in Gratangen, Norway. The coming few years she will be totally restored. On this blog I will show on a weekly basis the progress we are making trough text and photographic documentation. Every now and then I delve deeper in to the techniques we use and of the construction methods.
Christiaan van Gaal (Prosjektleder/Project manager)
Boknakaran Fesk & Potedes Rune Lindbæk edit
Life of a Norwegian fisherman in the days when Brottsjø was in use. These video's are useful for us, it can tell us where you can expect the most wear and tear on a boat like Brottsjø for example but it's also a nice look in a world that is forever gone.
Uke 23, 24
Joost er fortsatt opptatt med å skifte hud på babord side. Huden har vist seg bedre enn forventet, og det ser ut til å fortsette slik.
On the port side Joost is busy changing more planks. We are still changing less planks than anticipated and it looks like it will stay that way.
Peter skifter hud på styrbord side.
On starboard Peter is also busy changing planks.
Trevirket vi har handlet til Brottsjø er av svært varierende kvalitet, men hudplankene har vært gode. Emnene til spant sprekker lett, men disse vil bli dekket av hud og garnering. De synlige rekkestøttene på hoveddekket var av furu, og da bruker vi - furu. Her vil vi forhåpentligvis klare å unngå sprekking.
The wood we bought for Brottsjø is not always of the best quality but for the skin the planks are good. These "rekkestotte/spants" or ribs are showing cracks but they will be covered with skin plancks but we found out that the rekkestutter that are exposed to the weather originally were made from pine instead of spruce and that makes sense, now we can use a better quality of wood.
Vi har brukt masse tverrbjelker og sneiband for å holde fasongen i båten etterhvert som vi har tatt ut dårlig originalt virke. I videoen under kan man se hvordan vi har satt inn bjelkevegeren. Denne vil styrke konstruksjonen, og hjelpe til med å holde formen intakt.
To keep the shape of the boat intact we used a lot of crossbeams. In the video below you see how we put a beam at the inside at gunwale level, in Norwegian its called a bjelkeveger (beam bearer). This beam will help strengthening the construction.
Bjelkevegeren er den grove planken som går på tvers av spantene i bildet ovenfor.
Here you can see the beam clearly.
Her jobber Martin med livholtene. Disse ligger gjerne sammens med garneringa, men er grovere dimensjonert - tre 2" tykke planker, som går hele lengden fra stevn til stevn. Disse fungerer som avstivning langskips. Der Martin sitter på bildet, var alle livholtplankene råtne. Pga. livholtenes viktige funksjon valgte vi å skifte ut to hele lengder, mens vi reparerte den tredje.
Here Martin is working with the "livholt", three 2 inch thick planks that go the full length of the boat and are impotent for the construction. At the point were Martin is sitting in the picture all three of the beams were rotten. Because of the strength they give the boat we decided to replace two the full lengths and repair the third one.
Uke 20-22
The first new part of the skin is mounted. This is the upper strake of the hull.
Det er denne som "setter" springet i båten, og således en viktig plank med tanke på linjene og utseendet. Her planlegger Joost fortsettelsen av omfaret, og har lagt opp ei rei til å hjelpe seg med.
This strake (the gunwale) defines the lines of the boat, and is therefore important for how it all will look in the end.
Den nye malplanken og innfestinga mot stevnen.
The plank and how it is attached to the stem.
Flere båter fra Hemnesberget har denne utforminga i kvitrekka.
Several boats from Hemnesberget has this characteristic bend outwards around the bow.
Nå som Christiaan er på ferie har Joost hjelp av nederlenderen Peter Meijer.
Now that Christiaan has some weeks of, Joost has help from another dutch boatbuilder, Peter Meijer.
Uke 19
This week Peder, the electrician finished his work on Brottsjø for this year. All the old switches, sockets and switchboards are cleaned, measured and repaired, if necessary using old parts where possible. Look at the results, they look like new again.





Uke 18
Denne uka har vi montert den nye stevnen, og den passer fint. Christiaan begynte å spikre huden til stevnen etter å ha gjort noen småreprasjoner på hudplankene. Noen av plankene er gamle og krever litt ekstra oppmerksomhet, men vi er glade over å kunne berge flestparten.
This week the new stern is mounted and it fits nicely. I started nailing the planks after we did some small reparations to them, some of the plank are old and need some attention but we are happy we can save most of them.
Gammelt og nytt møtes. Emnet til stevnen var ikke av beste kvalitet. Vi hadde det liggende i sjøvann i ni måneder etter at det ankom, men fuktigheten i hallen kan ha vært for lav, - det sprakk. Nå står luftfukterne på full tuting, og det er konstant skodde i hallen - i håp om å stoppe uttørkinga.
The old and the new meet. The wood we used was not of the best quality. We put the log in the water for 9 months when it got here but the humidity in the hall can be too low, I put on the air moisturizer to slow down the drying process.
Joost har skiftet spanter. Her bruker han øks til tilpasning. Vi har funnet ut at det ble brukt båndsag til grovutforming, mens tilpasninga ble gjort med øks.
In the meantime Joost is changing ribs. Here he uses an ax to fit this rib. We found out that they used a band saw to saw out the then desired rib and then used an ax to trim it.
De fleste spantetoppene er i dårlig forfatning...
Most of the time the tops of the ribs are in bad condition…
...og noen av dem har også store sprekker der spiker og nagler kommer inn. Vi skifter disse også slik at festemidlene skal få godt grep. Under vannlinja er trevirket i adskillig bedre stand enn overvanns.
…but some of them also have long cracks were the nails come in. We change these to so that the new nails have a good grip. Under the waterline the ribs are in a much better condition than over the water line.
Siden trevirket er bedre dess lavere i båten en kommer, kan vi berge noe av interiøret og hele de originale livholtene.
Because they are better the lower you go we can save some of the interior and the heavier inner skin or “livholt” in Norwegian.
Uke 17
Denne uka har Christiaan arbeidet med den nye stevnen. Mye tid gikk til oppmåling og mot hud og innerstevn slik at den nye skal passe best mulig.
This week I worked with the new stern. The old stern didn’t fit so good anymore after so many years so I spent some time measuring the old Skin and inner stern/knee to make sure that the new one fits good.
Tilpasningen undervanns er viktig for å unngå lekkasjer.
The fitting underwater is for obvious reasons important.
Vi har testet tilpasningene, og noen små justeringer er nødvendige før monteringa neste uke.
I tested if it fits and it was almost good, some little adjustments and we will mount it next week.
Fellingene mot huden passer godt, - vinklene er målt skikkelig.
The skin fits nicely, the angles are measured correctly.
Uke 16

Etter å ha arbeidet med det nye lagerbygget ved fartøyvernsenteret er Joost og Christiaan i gang på Brottsjø igjen. Det første de gjorde var å ta ut den gamle stevnen. Det mest arbeidskrevende med denne operasjonen er å fjerne gammel spiker uten å skade hudplankene. Etter å ha holdt på med dette en dag, samt fjerning av fire bolter som forbandt stevnet med daumann innafor, løftet vi stevnen ut ved hjelp av traverskranen.
After two weeks helping with a new building here at Fartøyversenter Joost and I started working again on Brottsjø. The first thing we did was taking out the stem or “stevn” in Norwegian. The biggest job was to take out the old nails without damaging the planks of the skin. After a day work this was done and after removing 4 long bolts that connect the stem with a root that is connected to the keel we lifted it up.

Stevnen kom ut uten problemer.
Without problems the stem came out.

Huplankene er brukbare. Vi har plugget hullene slik at vi kan lage nye senere. Vanligvis holder hudplankene samme tykkelse helt ut og tilpasninga i spunninga gjøres i stevnet. På Brottsjø er hudplankene tynnet mot enden for å få ei fin tilpasning. Dette er litt merkelig ettersom det bare er 3,5 - 4 cm plank igjen til spikerfeste. Hudplankene er tynnet med øks. Det er usikkert om stevnen er skiftet ut før, eller om dette er den originale - i så fall har denne konstruksjonen holdt i sytti år, og dermed vist seg god nok.
The skin is good, we have plugged the holes so that we can make new ones later. Normally the planks keep the same thickness all the way to the end, the stem is changed to make it fit. With Brottsjø they made the ends of the planks thinner to have a nice fit. This is strange because from the 5cm thickness there is only 3,5/4cm left, not mush to hold on for the nails. They made it thinner with an axe, but it is not clear if the stem is changed before or that this is original, in that case it lasted for more than 70 years and is this construction good enough.

Den nye stevnen. Når vi fikk denne for et år siden, la vi den i sjøvann, og tok den ikke opp før for et par uker siden. Det ser ut til at vi kan lage en god stevn ut av denne uten sprekker på viktige steder.
The new stem. Last year, when it came here we put it in the sea and a couple of weeks ago we took it out. It looks like we can make a good stem out of this one without any big cracks on places where it matters.

Det er alltid en utfordring å arbeide med store emner. Hvor begynner vi, og hvilke verkstøy skal vi bruke?
Working with big pieces of wood is always challenging. Where to begin and which tools to use.

Christiaan har begynt å forme stevnet med øks og høvel. Den gamle stevnen brukes som mal. Det er vanskelig å lese av den gamle stevnen hvilke metoder som er brukt. Vi har prøvd å finne ut av dette gjennom andre kilder, men uten å lykkes. Foreløpig antar vi håndverkeren som gjorde dette hos Stensen og sønner hadde sin egen vri. Filmen under viser hvordan vi løftet ut stevnen.
With an ax and a planer I made the wedged shape and now I use the old stem as a mall. It’s hard to see which methods they used when they first made this stem. We did some resurge to find out what kind of tools they had but that’s not an easy task. For now I assume that the individual carpenter that worked at Stenson og sønner had his own methods just like it is today. Lifting the stevn...
Uke 15

Smeden vår har laget nye deler til styringa på Brottsjø. Dette er ei vanlig kjettingstyring hvor kjettingen går via rør over styremaskinen i styrhuset til en arm på rorakslingen. Den originale smidde armen i var veldig tært, og det ble derfor besluttet å lage kopi av denne.
Our smith has made a new part for the steering system. Chains from the steering wheel control this arm that is connected to the rudder, it was originally made by a smith so we used the same techniques to copy the old one.







Uke14

Arbeidet med utskiftninger er så smått i gang på Brottsjø. Sola titter også inn gjennom vinduet etter noen måneders fravær. Livet er herlig!
This week we started making the first new parts for Brottsjø and the sun is also back, what more do you want.

Her er Hani under opplæring. Her lærer han å lage nye rekkestøtter. Denne typen kunnskapsformidling er noe av det fartøyvernsentrene ønsker å drive med.
Part of our job is teaching others boatbuilding so that the craftsmanship stays alive. Joost is teaching here Hani how to make a “rekkestøtte”.

Etter å har stabilisert skroget med en del sneiband og wirer har vi begynt å fjerne dekksbjelkene. De fleste av disse er i dårlig stand, og vil bli skiftet ut.
After we stabilized the boat by mounting different crossbeams and wires we started removing de deck beams. Most of them are in a bad state and will be changed.

Når bjelkene er ute har vi tilgang til bjelkevegerne, - plankene på innsiden av spantene som dekksbjelkene hviler på. Bjelkevegerne er også så dårlige at de må skiftes ut.
Now the beams are gone we have easier access to the “bjelkeveger”, the plank on the inside of the ribs that supports the beams. They are in a bad state and also need to be changed.

Her er et oversiktsbilde etter at vi har ryddet ombord. Det ser ut til at treverk under vannlinja er i relativt god stand.
Here is an overview after we cleaned the boat. It looks like that the wood under the waterline is in a reasonable to good condition.

Elektrikeren Peder er i full sving, og har fått gjort noe nytt denne gangen.
Peder, the electrician is also going on strong and even broadened his horizon.

Her har han laget nye deksler til knivbryterne. Disse fant vi på gamle foto fra maskinrommet, men de manglet altså.
He made two new covers for the two big switches that were lost sins the boat came here in 1989.

Her er det gamle bildet av strømtavla og knivbryterne.
And here you can see the old ones.

Peder har også testet det gamle utstyret, og alt virker fortsatt.
But he also tested the old electrical equipment, and it still worked.