Brottsjø

Lyd av 42 hk Finnøy ombord Brottsjø

2011-08-24T16:05:00.006+02:00

Start av 42 hk Finnøy

2011-08-24T15:49:00.002+02:00

Bilder

2011-08-24T15:36:00.002+02:00

Sjøsetting Brottsjø, 19 august 2011

2011-08-19T19:06:00.002+02:00

&lt;p&gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp;&amp;amp;amp;amp;amp;nbsp; &amp;amp;amp;amp;lt;br&amp;amp;amp;amp;gt;&lt;/p&gt;

NRK.no 7 min 15 ut i sendinga

Harstad Tidene

Uke 51, 52, 53

2011-07-01T08:39:00.016+02:00

Mer og mer kommer på plass, og det planlegges å sjøsette Brottsjø 19. august i anledning Foldvikmarkedet som arrangeres årlig av Gratangen Kystlag. Vi gleder oss til å vise publikum resultatet.
The launching date is getting closer, and Brottsjø is getting more and more complete. We are planning to launch the boat at 14:00, the19.th of August so that we can show it at the coastal-culture festival in Foldvik that same weekend. Drivinga fortsetter, og nå er det undervannsskroget som står for tur.
The caulking continues, and the hull below the waterline is under work. Alt av dekk er ferdig drevet og beket.
The caulking of the deck is finished, and sealed. En god del halvrundjern er montert, og rør-rekkene er under arbeid.
Quite a lot of the hardware is mounted, and the railing is being worked at. Fiskeriregistreringsmerket er malt på og baugbeslag montert. Kappa er også ferdig.
The registration mark for fishing is back. The companion way/cabin porthole is also finished.

Jay skraper ut gammelt dårlig drev.
Jay is peeling out old caulking.

Tanker, rør og maskindeler er pusset og overflatebehandlet.
Dielseltanks, piping and machiney is refurbished.

Sylinderen og andre deler til Finnøy-motoren er pusset ned, mønjet og malt med lyseblå hammerslagslakk slik de var i Trygve Nilsens eie.
The cylinder and other parts of the Finnøy-engine are stripped from old paint, primed and painted with hammered-finish anti-rust paint like it was when Trygve Nilsen had the boat.

Toppstykke, topplokk/mellomstykke og hydraulikkoljetank for omstyringa.
Engine parts.

Pumpepluns og diverse deksler og deler. Oljetanken til ovnen i lugaren er laget ny. Denne skal stå på sb-side på dekket forut.
More engine parts. The oiltank for the stove in the cabin is made new, and is to be placed at sb-side of the deck in the front of the boat.

Bunnramma, stativ, svinghjul, aksling, regulator, kobling og omstyring er montert tilbake i båten etter overflatebehandling og gjennomgang på verkstedet. På omstyringa er det byttet simmeringer, stempelstengene i hydraulikksylinderen er slipt.
The engine is being rebuilt in the boat after the parts has been refurbished in the workshop. Brottsjø has a controllable pitch propellar which is powered by hydraulics, these have new sealings and the piston and cylinder here has been honed.

Deler som var rustne ble pusset ned og behandlet med Owatrol penetrerende olje. Deretter ble de mønjet med Jotun-mønje tilsatt Owatrol penetrerende olje for å få skikkelig "bett" mellom gods og mønje, og tilslutt malt med hammerslagslakk.
Engine parts that were rusty were stripped down and treated with Owatrol penetrating oil. Then primed with Jotun-primer with some Owatrol penetrating oil blended in - this will make the primer stick better to the surface. The top finish is light blue Hammerite hammered finish.

Bak bjelken ble det satt opp spikerslag/forsterkning - noe som gjorde at flaska kom et par cm lengre bak, dette kan bli til hinder for tilkomsten til kranene på startluftflaska som henger under akterdekket på Brottsjø. Vi må vurdere hvordan vi løser dette når vi kommer til montering av kraner og rør - ei mulig løsning blir "muffer" til forlenging av rørene ut fra tanken slik at kranene kommer klar av bjelken.
A reinforcement was mounted behind the beam - which made the air tank end up some centimeters behind its origin. This messes up the access to the cranes and handles of the airtank. We have to figure out what to do with this - a possible solution is to extend the cranes and handles.

I Brottsjø står det to strømtavler i maskinrommet, - denne sitter i forkant inni keisingen.
Parts of Brottsjøs electrical circuitry.

Den andre sitter i akterkant av keisingen, og her finner en også knivbryterne for hovedstrøm og gløding.
More parts of the electrical circuitry, the switch-blade switches are the main-switch and the other one for the diesel glow plug.

Styrhuset har fått seg en omgang med skraping, pussing, grunning og maling. Styrhuset og keisingen er i aluminium.
The aluminium steering house has also been refurbished.

En del spikerslag var dårlige, og måtte skiftes ut. Alt brukbart panel ble pusset og brukt om igjen.
The beams behind the panel was in bad condition, and had to be replaced. The panels was refurbished and used over again.

Styrhusvinduene har også fått seg en omgang med pussing og overflatebehandling.
The windows from the steering house also got their share of surface treatment.

Uke 48, 49, 50

2011-06-03T14:25:00.006+02:00

Det har skjedd masse på Brottsjø i løpet av de siste ukene. Lugarkappa er så å si ferdig og svineryggene er ferdigstilte. Vi har også begynt å drive dekket.
The last few weeks we did a lot of work. The "lugarkappe" is almost ready and the "Svinerygg is ready.We also started caulking the deck.

Endre er ferdig med svineryggen, og tilpasser kjettingklysshullene.
Endre finishes the "Svinerygg" and mounts the hawse hole.

Et bilde av forskipet, vi har også påbegynt maling av ferdigstilte deler.
A view from the front, we also started painting the parts that are finished.

Fiskerimerket er også tilbake. Disse merkene brukes på fartøy registrert for fiske. Bokstavene sier noe om hvor fartøyet er registrert, og tallene skal skille de ulike båtene som er registrert i det området. Siffrene vil males hvite, på en sort bakgrunn.
The registration sign is also back. These marks are used on vessels registered for fishing, and the letters says something about where the boat comes from - in this case T=Troms. K=Karlsøy, the numbers are to separate the boats from that area. The letters will be painted white, on a black background.

Et bilde av akterskipet.
A view from the back.

Her bores hull for rorakslingen med et spesiallaget verktøy for denne typen boring.
Here we drill a hole for the steering with a spacial drill made for this kind of work.

Katja og Jay skal montere romlukekarmen slik at vi kan begynne å drive hoveddekket.
Katja and Jay will mount the hatch so we can start caulking the main deck.

Egnerhuset ved siden av styrhuset er også delvis på plass.
The little house or"egnerhus" on the side of the wheelhouse is getting shape to.

John og Ole løftet ut motoren. Dette var nødvendig for å kunne sjekke kjølboltene under motoren, - det gjør det også enklere med tanke på overflatebehandling av motoren.
John and Ole lift the motor out, they do that to check the bolts underneath the engine and to make it easier to clean and paint the engine.

Fenderlista er ferdig. Halvrundtjernene er vankelige å få tak i, og målene på de som leveres i dag avviker ofte med noen millimeter i forhold til de originale. For å kunne få tak i de ønskede dimensjonene må vi bestille tonnevis av varen, derfor gjør vi hva vi kan for å bevare de originale.
The fender lists are ready. The half round iron strips are hard to get. The measurements are often of by a few millimeters compared to modern standard measurements of strips in stock. Only if we order several thousend of kilos of a special size is it possible to get the right sizes. That's why we take good care of the original material.

Fundamentsbolter

2011-05-05T15:58:00.081+02:00

De gamle fundamentsboltene så ut til å være av messing, og hadde fått et visst rødskjær enkelte steder. Dette kan skyldes at zinken i legeringa er "vasket" ut gjennom selektiv korrosjon. Det som da er igjen i legeringa er gjerne porøs kobber med liten styrke. Vi har derfor valgt å skifte ut disse, men var interessert i å vite mer om hvilken legering som var brukt i de originale.
The old foundation bolts for the engine seemed to be made from brass, and had a certain red glow in some places, which can be the result of dezincification. This is a problem in boats where brasses can loose zink from the alloy - the rest is then porous and weak copper. We chose to change these bolts, but wanted to know which alloy they were made from first.

Vi sendte materialprøver av de gamle fundamentsaboltene til analyse, og fikk tilbake følgende resultat:
We sent some samples of the old bolts to have them analyzed, ond got the folloving results:

Test nr. 1

	Cu	Zn	Sn	Pb	Fe	Ni	Al	Mn	Si	Cd	As
%	56.31	39.41	0.6514	0.6483	0.5343	0.0732	≤0.00	1.301	0.0226	0.0124	0.0297

Test nr. 2

	Cu	Zn	Sn	Pb	Fe	Ni	Al	Mn	Si	Cd	As
%	55.53	40.05	0.5948	0.8312	0.5533	0.0652	≤0.00	1.306	0.0262	0.0123	0.0284

Test nr. 3

	Cu	Zn	Sn	Pb	Fe	Ni	Al	Mn	Si	Cd	As
%	55.10	40.71	0.6183	0.9142	0.5508	0.0683	≤0.00	1.301	0.0349	0.0128	0.0276

Gjennomsnittlig

	Cu	Zn	Sn	Pb	Fe	Ni	Al	Mn	Si	Cd	As
%	55,65	40,06	0,6215	0,7979	0,5461	0,0689	≤0,00	1,303	0,0279	0,0125	0,0286

Bortsett fra kobber og sink, som er vanlig messing, fant de altså spor av Mangan, Bly, Tinn og Jern m.m. Uten at vi helt har klart for oss hva de ulike metallene betyr for legeringa, kan denne minne om det som på folkemunne kalles mangan-bronze. Vanligvis kalles legeringer som hovedsaklig består av kobber og sink for messing. Dersom noen av bestanddelene gir den egenskaper eller farge som ligner bronze kan den kalles bronze.
Except from copper and zinc - which makes regular brass, they also found traces of Mangan, Lead, Tin and iron ++. We are not sure how these different metals affect the characteristics of the alloy, but know that theres an alloy that is called manganeze-bronze. Alloys with copper and zinc as the main ingredients are usually called brasses, but in some cases where the other metals in the alloy gives it colour or properties of bronze, its named just that - bronze.

I en kommentar fra Olaussen metall, sender de med datablad på den legeringen de har som ligner mest - "den legering vi har på folkemunne som manganbronse, er oftest høyfast messing, som vi kaller for OM15, men din legering stemmer ikke helt her. Før i tiden var det mange små lokale støperier som ble brukt, de gjorde en god jobb, men de visste vel ikke alltid hva de holdt på med. Det viser seg når vi tar analyser av gamle ting, så er det ikke sjeldent at de ikke er verken ”hummer eller kanari”"

In an comment from the company that analyzed the samples, they attach the description of the alloy they have in stock that seems to be the most similar to our samples: "the alloy we have is referred to as manganeze-bronze, which is high-strength-brass, and what we call OM15, but your alloy doesn't quite seem to fit the bill. Back in the old days there were a lot of smallscale local casting going on. They did a good job, but probably didn't always know what they were doing. This comes to show when we analyze old stuff - its not always easy to tell what kind of alloy its supposed to be.

Uke 46, 47

2011-04-15T14:31:00.004+02:00

Arbeidet på forskipet forsetter og sidene på kappa er straks ferdige.
Work goes on in front of the boat, the sides of the "kappe" are almost finished.

Dekket og lenningen er ferdig, og svineryggen er påbegynt.
The deck and railing are finished here and we started with the "Svinerygg".

Reier brukes for å få fine linjer/kurver.
Finding the right lines.

Deler av det straks 60 år gamle interiøret var råttent. Vi måtte ta vekk panelet og bytte ut deler av den undeliggende konstruksjonen.
Parts of the 60 year old interior was rotten, we had to take away the old panelling to change parts of the underlining construction.

Kazimierz arbeider her med lensepumpa. Mye var rustet og deler måtte skiftes.
Kazimierz is working with the bilge pump here, the inside is rusted and other parts had to be changed.

Her er kopien av den gamle pumpa, kun de runde skivene ble gjenbrukt.
Her you see a copy of the old pump, only the round disk was reused.

Mekanikerne har også arbeidet med motoren. På bildet ser vi bl.a. sylinderen og eksospotta i smia til overflatebehandling. Hele motoren vil ettehvert bli demontert og tatt inn på verkstedet, dette vil også lette arbeidet med å skifte kjølbolter
At the same time work is going on. You can see parts of the engine. The engine need a good cleaning and we decided that it was easier to take the engine out than try to do it when it was still on the boat. Now we can change the keel bolts underneath the engine also much easier.

Topplokket er heist oppi delevaskeren og klart for vask.
The cylinder head ready to be washed.

Båtbyggeren Ole har fått litt avveksling, og skal nå jobbe med mekanikerne i de kommende månedene. Det er alltid kjekt å få litt erfaring med de ulike områdene i restaureringsarbeidet. I restaureringsprosjektene vi har er det alltids en del metallarbeid også.
Boat builder Ole will work with the mechanics for the coming moths, it's always good to broaden your horizon if you wane work with old wooden boats, there is always ironwork to do.

Uke 44, 45

2011-03-30T09:31:00.008+02:00

Bjørn Jobber med hoveddekket.
Bjørn is busy with the main deck.

Før restaureringa har det blitt skiftet en del plank i dekket. Vi har ikke kopiert de dårlige løsningene med tanke på støter, men dokumentert situasjonen slik den var i 2010. Vårt mål er å restaurere Brottsjø slik den var i 1989, men enkelte ting er endret mellom 1989 og 2010 - blant annet dekket. Vi vet ikke eksakt hvordan skjøteplanen for dekket var i 1989, og materialene som ble brukt på nitti-tallet er i samme tilstand eller værre, så det er vanskelig å se forskjell på hva som er "nytt" og hva som er gammelt.
In the past there has been some shifting of planks. We didn't copy bad solutions bud we made a scheme of the old situation and the new so that for later generations it's clear what the situation was in 2010. Our goal is to restore Brottsjø back to how it was in 1989 but between 1989 and 2010 some things have changed among that is the deck. We don't know exactly what the layout of the deck was in 1989 and the material that are used in the nineties are often in a the same condition or worse so it,s hard to tell them apart.

Skissa viser skjøteplanen fra 2010, og hvordan vi har valgt å legge dekket. På bb-side har vi nesten kopiert løsninga fra 2010 som vi tror må være den mest originale. Løsninga følger allikavel ikke gammel kotyme og veritas-regler, men vi velger altså å tror at det var slik det så ut i 1989.
Here you can see the layout we used on the main deck. You can see that on one side we nearly copied the layout as it was in 2010. I assume that this layout is the most original.

Endre og Jay jobber sammen på fordekket.
Endre is working together with jay on the deck in the front.

På fordekket vat et ingen problemer med skjøteplanen da alle plankene var i full lengde. Hakaplanken visste vi var reparert etter 1989, og der var nok igjen av den originale hakaplanken til at vi kunne ta ut mål til den nye.
In the front there is no problem with the layout of the deck because the planks are all of one length. With the plank on the side of the deck or "hakaplank" we knew that parts were changed before and after 1989 but there was enough left of the original plank that we could find measurements for the new one.

Her er fordekket nesten ferdig, og kappa påbegynt.
Here the deck is almost finished and you can see the first parts of the entrance to the "lugar".

Jay studerer arbeidet sitt. Hendene hviler på hakaplanken. Jay har god grunn til å være fornøyd mener prosjektlederen. Ved fartøyvernsentrene prøver vi å bevare kunnskapen om bygging av slike fartøy. Jay er et godt eksempel - med bakgrunn som snekker lære han nå om norsk båtbygging, håndverk og tradisjoner.
Jay is looking at his work, here you can see the "hakaplank", Jay can be satisfied with his work and I am to, Part of our work here at the Fartøyvernsenter is to preserve the skills of making these kind of boats. Jay is a good example, he's a former carpenter that in the past year has learned a lot about Norwegian boat building techniques and traditions.

Her ser vi Katja arbeide med pullerten på bb-side. Katja er fra Tyskland og utdannet som båtbygger der. Nå lærer hun tradisjonelle teknikker og metoder fra båtbygging i Nord-Norge.
Here you can see Katja working on a bollard or pullert. Katja is from Germany and she also is learning the traditional techniques and methods of boat building in North Norway.

God atmosfære ombord.
The atmosphere is good on board.

Bjørn har begynt å arbeide på aluminiums-styrhuset. Det er i god stand - noen trestykker og noen nagler i aluminiumsklinken må skiftes, men den største jobben blir å fjerne dårlig maling og male det nytt. Den tidligere eieren, Trygve Nilsen, var svært nøye med vedlikeholdet av båten, så vi prioriterer derfor å få det til å se godt vedlikeholdt ut når vi er ferdige.
Bjørn started working on the aluminium wheelhouse. Its in good condition, some wooden parts had to be changed and there are a few rivets that are broken but the biggest job is taking the loose and bad paint of and paint it new. The former owner (Trygve Nilsen) was meticulous with his boat so it's important that everything looks well maintained when we are finnished.

Vi har fire båtbyggere i arbeid på Brottsjø for tiden.
We have four boat builders working on Brottsjø at this moment.

Mekanikerne er også i fullt arbeid, på bildet ser vi kjettingsaks og Kazimierz jobbe på et pumpehus fra Brottsjø.
And the mechanics work hard to, there is still a lot to do.

Uke 41-43

2011-02-28T10:54:00.008+01:00

Etter at vi fjernet dekket på hekken kom mere skadet virke for dagen. Deler av bæreren og sargen måtte skiftes.
After we removed the deck at the back we found out that there was more damage. Part of the stern or bærer had to be replaced and we repaired the sarg.

Her vises reparasjonen av sargen.
Here you can see where we glued in a piece and made a new part.

Fra undersiden ser det slik ut. Det var mye råte i området, og vi antar det har vært en lekkasje i dekket her.
From underneath it looks like this. There was a lot of rot in this area, we suspect that the deck was leaking here.

Endre laget ny bærer. Det var viktig at den passet nøyaktig med de eksisterende delene, og det gjorde den.
Endre made a new part of the stern. It was important that it fitted precisely with existing parts, and it does.

Her vises de nye delene i hekken.
Here you can clearly see which parts are new.

En av grunnene til at bæreren måtte passe skikkelig var at vi måtte skifte noen hudplanker i området også.
One of the reasons the new stern had to fit precisely is because we had to change a few planks.

Skisse av bæreren.
Here you can see the part we changed.

Lenningen er nesten ferdig
The railing is almost ready.

Her vises mer av lenningen, og deler av det nye dekket.
Here you can see more of the railing and part of the new deck.

Det går unna når Bjørn legger dekk.
Bjørn is making good progress with the deck.

Kazimierz sjekket kjølboltene. Han dro ut tre stykker. Mekanikerene har også arbeidet med dieseltankene, roret og propellen.
Kazimierz is checking the old keel bolts, he pulled out 3. The mechanics also worked with the diesel tanks, rudder and propeller.

Det var ikke mye igjen av de 16 mm. tykke kjølboltene, og vi må nok skifte alle.
This is part of an old keel bolt, you can see that there is not mush left oft the original 16mm diameter, we will changes all of the bolts.

Uke 40

2011-01-28T15:09:00.000+01:00

Uke 38/39

2011-01-17T15:10:00.013+01:00

Vi startet året med to nye medarbeidere på Brottsjø. Her jobber Endre med kravellen til nedgangskappa. Endre og Bjørn forbereder arbeidet med legging av nytt dekk, som snart blir påbegynt.

This year we started on Brottsjø with two new people. Here you see Endre working on the "kravel". He and Bjorn are preparing everything for the new deck with which they will start soon.

Kravellen på hoveddekket.

Here you see the kravel on the main deck.

Bjørn arbeider med reimene, en viktig del av konstruksjonen for å motstå kreftene av driving og holde dekket tett.

Bjørn is working with the "reimer", a crucial part of the construction to keep the deck water tight.

Reimene på babord side.

Here you see it on the port side.

Jay arbeider med lenningen.

Jay is working with the "lenning"

På hekken er lenningen i to lag. På begynnelsen av nitti-tallet skiftet Bjørn store deler av denne konstruksjonen, og nå står resten for tur.

On the backside of the boat the "lenning" is made of two parts. In the beginning of the nineties Bjørn changed a big part of the construction but now it's time to change the rest.

Her er et bilde av hekken etter reparasjonen for 20 år siden.

Here a picture of the situation after the reparation 20 years ago.

Her ser man tilstanden på det øvre laget av lenningen.

Here you see that the top part was in a bad condition.

Uke 36/37

2010-12-13T08:15:00.007+01:00

Vi er foreløpig ferdig med interiøret. De gamle delene er satt inn og tilpasset med noen små justeringer. Overflatebehandlinga tar vi senere.
For now we are finished with the interior of the "lugar". The old parts fitted with some small adjustments, later we will work with the old paint.

Det gjenstår fortsatt en del arbeid, men alt er satt sammen og stødig nok til å arbeides med.
You can see that we still have some work to do but now everything is connected again it's sturdy enough to work with.

Innredninga på slutten av -80 tallet.
At the end of the eighties.

Den gamle døra er vasket, vi ønsker å ta vare på så mye av den gamle malinga som mulig - akkurat som med resten av interiøret.
The old door is cleaned, we also want to preserve as mush of the old paint just like we try to preserve as mush of the old interior.

Også fra -80 tallet.
Also in the eighties.

Bjørn har startet arbeidet med fyllstykkene.
After the interior Bjørn started with the "fyllstykker".

Fyllstykkene er deler av skandekket, og fyller mellomrommene mellom rekkestøttene.
"Fyllstykker" are the planks between the "rekkestøtte" , click here for a sketch.

Gamle Bilder av Brottsjø

2010-12-03T14:42:00.006+01:00

Dette bildet fra slutten av -80 årene viser Trygve Nilsen på vei ut til Brottsjø. Denne uken hadde vi Trygves sønner Øyvind Valanes og Bjørn Nilsen på besøk. Vi gav dem ei omvisning på senteret og et innsyn i arbeidet på Brottsjø. Vi ønsket selvfølgelig også å få vite så mye som mulig om båtens historie, og sønnene hadde også med en del bilder fra -60 tallet, og noen fra slutten av -80 tallet. Her følger noen av dem.
Trygve Nilsen in the late 80' visiting his boat. This week we had Øyvind Valanes and Bjørn Nilsen visiting us, they are sons of Trygve Nilsen. We wanted to show them what we are doing here at the Fartøyvernsenter and with Brottsjø. We also wanted to know as mush as possible about Brottsjø's history. We got a lot of pictures from the 60' and some from the late 80' and here you can see some of them.

Brottsjø ved Vannøya. Masta er tatt i land for vedlikehold.
Brottsjø home in Vannøy, the mast is taken off for maintenance.

Trygve Nilsen med gjester på tur.
Trygve Nilsen with some guest on a tour.

Trygve Nilsen og Jan Thomassen i lugaren på Brottsjø.
Trygve Nilsen and JanThomassen in the Luggar of Brottsjø.

Alvin Thomassen med flere jobber i kulda.
Alvin Thomassen among others working in the cold somewhere.

Egil Friis og Toralf Nilsen "rodde" også med Brottsjø.
Egil Friis and Toralf Nilsen both worked on the boat to.

Egil Friis, Ivar Rassmussen og Jens Pedersen
Egil Friis again and Ivar Rassmussen and Jens Pedersen.

Egil Friis

Toralf Nilsen foran egnerhuset.
Toralf Nilsen in front of the Egnerhus.

Uke 33/34/35

2010-11-18T13:59:00.005+01:00

Bjørn har jobbet i lugaren de siste ukene.
The last few weeks Bjørn worked with the "lugar".

Her er Bjørn ferdig å legge panel.
Here you see the finished panelling

Panelet ble spesialbestillt til Brottsjø.
The panels are specially made for this job.

Etter at Bjørn var ferdig startet han med resten av interiøret. Vi prøver å bruke så mye som mulig av det gamle interiøret. Overflatebehandlinga tar vi senere.
After the panels Bjørn started with the rest of the interior. We try to use as mush as possible from the old interior, later we will work with the old paint.

Her er et bilde av innredninga før den ble demontert.
Here you can see the old interior.

Deler av den gamle innredninga var råtten, så Bjørn skifter disse ut med kopier.
Some of the old parts were rotten so Bjørn replaces them with new parts.

Ovenfra.
From above.

Å tilpasse de større interiørdelene til det "nye rommet" er ingen enkel sak.
Fitting the bigger parts of the interior into the new situation is a challenge.

Uke 31/32

2010-10-13T14:39:00.004+02:00

Forrige uke begynte Joost med reimene.
Joost started last week with the sides of the deck and here you see him fitting the "reimer".

Tilpasningene må være tette og fine, og er et nitidig arbeid. De midlertidige skruen er nå erstattet med skipsspiker.
It all has to fit nice and tight. The temporary screws are replaced with the correct nails.

Her aner man litt av rissprofilen i baugen på Brottsjø.
Here you can see the nice lines of Brottsjø's hull.

Utfallende mot toppen av kvitrekka.
Compare it with the old ones

Bjørn har gjort ferdig garneringa denne uka, og har gått tilbake til arbeidet med skottet og dekksbjelkene igjen.
Bjørn finished the planking on the inside this week and started working on the bulkhead and deck beams again.

Gammelt og nytt i skjønn forening.
Old and new together.

Vi venter med å lukke skottet for å ha passasje. Neste uke begynner vi med innredninga.
We leave it open for now for easy entrance. Next week we will start on the interior.

Alle dekksbjelkene er ferdige. De fleste er nye da de gamle var alt for dårlige til å kunne berges. Grana er ømfindtlig i fuktige miljøer med dårlig utluftning, men her har den gjort jobben sin i mer enn 70 år.
All the deck beams are finished. Most of them are new, the old ones were to far gone to be saved, spruce is not that resilient specially not in wet places with bad airflow but after more than 70 years they did there work.

Uke 29/30

2010-09-21T16:10:00.008+02:00

Jeg begynte med garneringa. De en tomme og en kvart tykke plankene legges på slik de originale lå.

I started working on the inside, the one and a quarter inch planks or "garnering" are put back in the same places as the original ones

Blandinga av gammelt og nytt begynner å bli synlig.

The mix of the old and new starts to be visible.

Båtbyggeren Bjørn jobber også på Brottsjø fra nå av. Her jobber han med skottet under bakkbjelken. Det gamle var råttent, men fungerer som mal under oppsettinga av nytt.

Boat builder Bjorn is working on Brottsjø also from now on, here he is working wit the new bulkhead. The old one was rotten in the top and bottom so we use the leftovers for reference.

Bakkplankene på styrbordsida er montert. To lange bolter går gjennom bakkplankene og bakkbjelken under. På denne sida var plankene av gran når båten kom til Gratangen sist på åttitallet, mens de samme plankene på babordsida er i furu. Vi er usikre på hvilket materiale som var benyttet originalt siden det trolig er utført en reparasjon, men mest sannsynlig har det nok vært gran som resten av fartøyet.

On starboard side the new "bakkplank" is mounted to. Two long bolt's go throu it and the beam underneath. On this side the plank was made out of spruce when the boat came here in the early nineties but on port side it was made out of pine, it is the original from when it came here but for now it is not clear what they used when they build the boat, most likely spruce because most of the boat is build from that type of wood.

Her vises bakkplankene på begge sidene.

Here you can see the two next to each other.

Kazimierz har begynt å arbeide med motoren. Denne er i god stand, men trenger allikevel litt stell og fjerning av rust. Trygve Nilsen tok godt vare på Brottsjø i de over femti årene han hadde båten, og maskinrommet var plettfritt når Brottsjø kom til Gratangen.

Kazimierz started working on the engine. The engine is in good condition it have to be cleaned good and all the rust has to be removed. Trygve Nilsen took good care of Brottsjø, he had it for more than 50 years and it's save to say that there was no rust on or around the engine or any other part in the engine room.

Joost har tatt opp arbeidet på huden igjen, de siste plankene.

Joost started working on the planks again, the last ones.

Retningslinjer for prosjektet.

2010-09-06T17:18:00.007+02:00

Fartøyets drift og vedlikehold skal ha som overordnet mål å sikre det som et varig kulturminne, slik at den kulturhistoriske verdien ikke blir forringet eller går tapt. The vessel usage and maintenance should have the primary objective of ensuring it's Cultural Heritage. So that the cultural-historical value is not degraded and kept preserved .

Restaurering skal skje etter prinsipper som klart ivaretar de opprinnelige kvaliteter ved fartøyet ut fra en nærmere dokumentert epoke i dets historie. Til grunn for alt istandsettingsarbeid på fartøy med vernestatus skal ligge en detaljert restaureringsplan som bygger på en historisk dokumentasjon av fartøyet. -Restoration should take place according to principles that clearly protect the original qualities of the vessel from a thoroughly documented era in its history. The basis for all restoration work on boats with protected status should be a detailed restoration plan for the boat build on historical research that's well documented.

Arbeidet skal være virkelighetstro, Det betyr at fartøyet i det ytre kommer til å fremstå som nettopp dette fartøyet eller denne fartøytypen har sett ut i en nærmere definert periode i dets historie. Motor- og andre tekniske installasjoner skal tilpasses slik at de forstyrrer fartøyets kulturhistoriske fortellerverdi minst mulig. -The work will be true to its origin, This means that the vessel will appear as just that vessel or the vessel type that is defined in a specific period in its history. Motor and other technical installations should only be changed so that they interfere in the least possible way with the vessel's historical origins.

Arbeidet skal være materialetro. Dette betyr at alt istandsettingsarbeid blir utført som kopi av de eksisterende løsninger, og det skal brukes materialer av samme type eller tilsvarende: Eik ikal erstattes av eik, bek og drev med bek og drev, messing skruer med "messing skruer, firkantmutter med firkantmutter osv. -The work will be true to its material. This means that all restoration work is a copy of the existing solutions, and to use materials of the same type or equivalent: Oak is replaced by oak, brass screws with brass screws etc.

Arbeidet skal være håndverkstro. Dette betyr at alle detaljer i skrog, innredning og rigg i størst mulig grad er utført med tidstypisk form, bearbeidelse og sluttbehandling. Utskiftede deler skal være eksakte kopier av de gamle og med de samme dimensjonene. -The work will be true to its craftsmanship. This means that all the details in the hull, interior and rig are made as far as possible to the specifications of the time . Replaced parts shall be exact copies of the old and with the same dimensions.

Restaurerte fartøy skal holdes forsvarlig ved like. Arbeidet skal utføres med tradisjonelle, håndverksmessige metoder og i størst mulig utstrekning med historisk korrekte matetrialer. Arbeidsteknikken skal harmonere med den perioden fartøyet representerer. Dette betyr at en hånd høvlet overflate ikke skal vedlikeholdes med elverktøy. Linoljemaling skal ikke overmales med plastmaling. Naturlige råvarer skall ikke byttes ut med kjemiske osv. -The restored vessel shall be reasonably the same. The work will be done with traditional, woodworking methods and in the greatest possible extent with historically accurate materials. Work technique's should harmonize with the period the vessel represents. This means that an originally hand-planed surface shall not be planed with power tools. Natural oil paint should not be painted over with chemical paint etc.

Det skal utarbeides en verne- og vedlikeholdsplan for fartøyet, der intensjoner og krav i -disse retningslinjer er nedfelt. Innholdet i planen skal godkjennes av Riksantikvaren eller et fartøyvernsenter. -There shall be established a protection and maintenance plan for the vessel, with the intentions and requirements specified in these plans. The contents of the plan shall be approved by the "Riksantikvaren " or a "fartøyvernsenter".

The General Conference of the United Nations Educational, Scientific and Cultural Organization meeting in Paris from 17 October to 21 November 1972, at its seventeenth session, Noting that the cultural heritage and the natural heritage are increasingly threatened with destruction not only by the traditional causes of decay, but also by changing social and economic conditions which aggravate the situation with even more formidable phenomena of damage or destruction, Considering that deterioration or disappearance of any item of the cultural or natural heritage constitutes a harmful impoverishment of the heritage of all the nations of the world, Considering that protection of this heritage at the national level often remains incomplete because of the scale of the resources which it requires and of the insufficient economic, scientific, and technological resources of the country where the property to be protected is situated, Recalling that the Constitution of the Organization provides that it will maintain, increase, and diffuse knowledge by assuring the conservation and protection of the world's heritage, and recommending to the nations concerned the necessary international conventions, Considering that the existing international conventions, recommendations and resolutions concerning cultural and natural property demonstrate the importance, for all the peoples of the world, of safeguarding this unique and irreplaceable property, to whatever people it may belong, Considering that parts of the cultural or natural heritage are of outstanding interest and therefore need to be preserved as part of the world heritage of mankind as a whole, Considering that, in view of the magnitude and gravity of the new dangers threatening them, it is incumbent on the international community as a whole to participate in the protection of the cultural and natural heritage of outstanding universal value, by the granting of collective assistance which, although not taking the place of action by the State concerned, will serve as an efficient complement thereto, Considering that it is essential for this purpose to adopt new provisions in the form of a convention establishing an effective system of collective protection of the cultural and natural heritage of outstanding universal value, organized on a permanent basis and in accordance with modern scientific methods,

Article 5 To ensure that effective and active measures are taken for the protection, conservation and presentation of the cultural and natural heritage situated on its territory, each State Party to this Convention shall endeavor, in so far as possible, and as appropriate for each country: (a) to adopt a general policy which aims to give the cultural and natural heritage a function in the life of the community and to integrate the protection of that heritage into comprehensive planning programmes; (b) to set up within its territories, where such services do not exist, one or more services for the protection, conservation and presentation of the cultural and natural heritage with an appropriate staff and possessing the means to discharge their functions; (c) to develop scientific and technical studies and research and to work out such operating methods as will make the State capable of counteracting the dangers that threaten its cultural or natural heritage; (d) to take the appropriate legal, scientific, technical, administrative and financial measures necessary for the identification, protection, conservation, presentation and rehabilitation of this heritage; and Article 27

1. The States Parties to this Convention shall endeavor by all appropriate means, and in particular by educational and information programmes, to strengthen appreciation and respect by their peoples of the cultural and natural heritage defined in Articles 1 and 2 of the Convention.

Uke 28

2010-08-13T15:45:00.014+02:00

Etter 10 uker forlater Peter og Martin oss. De har vært til stor hjelp, selv om de ikke er båtbyggere av profesjon har de gjort meget godt arbeid.

After 10 weeks Peter and Martin are leaving us. They were a great help and though they weren't boat builders they did a great yob.

En av de siste plankene vi vil skifte.

One of the last planks that we will change.

Arbeidet med dekksbjelkene har fortsatt. Her er de montert på plass.

Work on the deck beams went on, here you can see them mounted on there right places.

Peter har forberedt bjelkene for kravellen nedgangskappa står på. Her er alt målt omhyggelig, og svalehaler er laget for fellinga mot kravellen.

Peter went on preparing the beams for the traverse, measuring everything accurately and making the dovetail connections.

Her er bjelkelaget på plass.

Here you see the finished result.

Dette er en gammel måte å kalkulere utforminga av bjelken. Det kan være at andre metoder ble brukt under bygginga av Brottsjø. Båtbyggerier hadde sannsynligvis ulike metoder å gjøre dette på.

Here you see a method of calculating the shape of the beams, these methods are being used for a long time but it can be that in the time and place that Brottsjø was build they used a different method, often these methods went from father till son.

Her vises ei dobbel svalehalefelling, og hvordan boltene var felt ned i disse.

Here's a detail of one of the dovetails and the bolt that goes through it.

Her er en illustrasjon av konstruksjonen.

And here you can see how the construction looks like

På bildet vises de originale bjelkene som vi nå har skiftet. Vi har fortsatt de originale bjelkene på lager, og kan bruke dem som kilder ved eventuelle spørsmål i det videre arbeidet.

On this picture you can see that we copied all the details, we have these old beams in storage so that we always can go back to them to make sure that the new beams are good copies.

Uke 27

2010-07-30T15:59:00.007+02:00

Vi har hatt en produktiv uke.Vi er stort sett ferdige med spantene og har begynt med dekksbjelkene etter at vi ble ferdige med de siste delene til bjelkevegeren.

We had a productive week, the ribs on the inside are for the most part ready and we started with de deck beams after we mounted the last "beam bearers" on the inside of the ribs in the front of the boat.

Martin har fått montert sin første plank, her holder han på med å merke av for spiker og trenagler.

Martin has mounted his first plank and here he is marking the places where there will be nails or wooden pegs.

Han er bare seksten år gammel, men han lager planker som om han aldri har gjort noe annet!

He is only sixteen years old but already he is making planks as if he never did something else

Joost og Peter lager de nye dekksbjelkene. Siden samtlige bjelker blir skiftet bestemte Joost seg for å slå ut buene på nytt i steden for å kopiere de gamle. Det vil lette arbeidet med å slette både under og oversidene betraktlig. Resultatet vil ikke bli nøyaktig lik det gamle dekket men i dette tilfelle er det den beste løsningen.

Joost worked together with Peter to make the new deck beams. Because we have to make all of the beams new for the foredeck Joost decided to use a method normally used when you make a new boat, in this case that's probably the best way to go.

Peter legger de nye dekksbjelkene, det er vanskelig å få visse mål til å stemme med det gamle dekket. Det gamle dekket var i dårlig forfatning da det ble målt opp, allikevel er vi slett ikke langt unna originalen.

Peter is preparing everything for the new beams. Because some of the new measurements are not correct any more compared to the old situation we have to meet somewhere in the middle and make sure that important measurements are ok and that the look and "feeling" is correct.

Her er et bilde fra når vi begynte å rive på Brottsjø - for å friske opp hukommelsen. Det var ikke mye av det gamle dekket som kunne bevares.

Here is an old picture of Brottsjø to refresh your memory. You can see, even from this distance, that there was not much to save from the old deck.

Når dagen nærmer seg slutten er vi bare noen få millimeter unna originalen og bjelkene er klare til å monteres.

At the end of the day we are only a few millimetres from the original sizes and places and are the beams ready to be mounted

Jepp.. dette går veien!
Yes...we are getting somewhere.

Uke 26

2010-07-20T12:53:00.005+02:00

Nesten alle plankene er montert. Skipspikerne vi fikk levert for et par uker siden er av for dårlig kvalitet, derfor bruker vi franskskruer i påvente av nye spiker.

Almost all the planks are mounted now. We had a problem with the quality of the nails we got a few weeks ago so till we get new one's we use long screws to mount the planks.

I mellomtida holder Martin på med å slette spantene på innsida av båten. Her skal det senere legges garnering. Det er ikke så lett, man får lite bruk for tomstokken, man må "føle" seg fram og bruke øyemål.

In the meantime Martin is working on the inside of the boat, here he's planing the ribs so the planks on the inside will fit evenly over all the ribs, he's using his eyes to see if the line goes "fluently"

Det er på tide å lage trenagler og få dem på plass.

It's also time to start making the pegs and hammer them in there places.

Joost laget en naggelløe. Her holder han på med å justere den slik at naglene får rett dimensjon.

Joost has made a special tool to make the pegs itself. Her he's adjusting it.

Av og til må en båtbygger lage sitt eget verktøy. Joost forsikret seg om at denne skulle tåle påkjenningene.

Part of being a good boat builder is making your own tools, Joost made sure that this tool will last.

Her er noen ferdige trenagler. Båten er bygget i gran men naglene er i furu. Kilene på innsida er laga av kantved i furu mens døytelene på utsida er i eik.

Here are some of the pegs ready. The pegs are made of pine and not of spruce like most of the boat. The little widget on the outside are from oak and the flat ones on the inside are from pine again.

Uke 25

2010-07-02T17:07:00.007+02:00

Martin fikk reparert noen dårlige ender på deler av livholten på babord side og nå får han hjelp av Joost for å prøve å få ut noen gamle og dårlige trenagler. Neste uke skal de prøve å få de ut fra utsida, på disse lar det seg ikke gjøre fra innsida.

Martin repaired the two ends of the "livholt" and now Joost is helping to see if they can get one of the rotten pegs out, next week they have to see if they can find the peg on the outside because from here it isn't working.

Mens Peter skifter en av de siste rekkestøttene oppdager han et spant som viser seg å være i dårlig stand og som skal byttes ut.

This is one of the last "rekkestøtte" we shifted and while doing Peter discovered a rib that was not so fresh any more so he is preparing her to take it out.

Nesten alle rekkstøttene er skiftet. Her kan du se de nye på styrbord side. Brottsjø var godt vedlikeholdt gjennom hennes liv men der hvor rekkestøttene går gjennom dekket er det vanskelig å holde det tett. Vannet trenger gjennom når tunge garn blir dradd inn over siden eller når båten støter hard mot kaia.

Almost all of the "rekkestøtte" are changed, here you see the new one's standing on the starboard side. Brottsjø is very well maintained during it's life but because of the construction where the rekkestøtte go "in" the deck it is hard to keep them water tight. Water leaks in when heavy fishing nets are pulled over the side or when the boat hits the pier to hard.

Fordi at alle deksbjelkene er borte måtte Joost stive av båten før han kunne bøye inn bjelkevegeren. Dette for å unngå at skrogfasongen ville endre seg. Bjelkevegeren er en 3'' plank på innsida av skroget som deksbjelkene hviler på.

Because all the deck beams are gone Joost had to strengthen the construction while mounting the 3 inch thick "bjelkeveger" or beam-barer. It's an extra thick plank on the inside of the hull where the deck beams are mounted on, we wanted to make sure that the original shape of the hull was not changed wile pressing this thick plank in.

Bjelkevegeren sett framover.

Here is the same plank looking forward.

De forskjellige delene av bjelkevegeren er skjøtet sammen med en såkalt fransk lask. Den er nøyaktig lik den gamle.

And here you see the connection, at the same place as the original and with the same dimensions.

Boknakaran Fesk & Potedes Rune Lindbæk edit

2010-06-28T13:51:00.004+02:00

Her følger en film fra tiden Brottsjø var i bruk. Slike videoer er kjærkomne tidsbilder, og kan fortelle oss mye om bruken av båtene og slitemerker etc. Det er også fint å kunne se tilbake på ei svunnen tid.

Life of a Norwegian fisherman in the days when Brottsjø was in use. These video's are useful for us, it can tell us where you can expect the most wear and tear on a boat like Brottsjø for example but it's also a nice look in a world that is forever gone.

Uke 23, 24

2010-06-28T10:32:00.010+02:00

Joost er fortsatt opptatt med å skifte hud på babord side. Huden har vist seg bedre enn forventet, og det ser ut til å fortsette slik.

On the port side Joost is busy changing more planks. We are still changing less planks than anticipated and it looks like it will stay that way.

Peter skifter hud på styrbord side.

On starboard Peter is also busy changing planks.

Trevirket vi har handlet til Brottsjø er av svært varierende kvalitet, men hudplankene har vært gode. Emnene til spant sprekker lett, men disse vil bli dekket av hud og garnering. De synlige rekkestøttene på hoveddekket var av furu, og da bruker vi - furu. Her vil vi forhåpentligvis klare å unngå sprekking.

The wood we bought for Brottsjø is not always of the best quality but for the skin the planks are good. These "rekkestotte/spants" or ribs are showing cracks but they will be covered with skin plancks but we found out that the rekkestutter that are exposed to the weather originally were made from pine instead of spruce and that makes sense, now we can use a better quality of wood.

Vi har brukt masse tverrbjelker og sneiband for å holde fasongen i båten etterhvert som vi har tatt ut dårlig originalt virke. I videoen under kan man se hvordan vi har satt inn bjelkevegeren. Denne vil styrke konstruksjonen, og hjelpe til med å holde formen intakt.

To keep the shape of the boat intact we used a lot of crossbeams. In the video below you see how we put a beam at the inside at gunwale level, in Norwegian its called a bjelkeveger (beam bearer). This beam will help strengthening the construction.

Bjelkevegeren er den grove planken som går på tvers av spantene i bildet ovenfor.

Here you can see the beam clearly.

Her jobber Martin med livholtene. Disse ligger gjerne sammens med garneringa, men er grovere dimensjonert - tre 2" tykke planker, som går hele lengden fra stevn til stevn. Disse fungerer som avstivning langskips. Der Martin sitter på bildet, var alle livholtplankene råtne. Pga. livholtenes viktige funksjon valgte vi å skifte ut to hele lengder, mens vi reparerte den tredje.

Here Martin is working with the "livholt", three 2 inch thick planks that go the full length of the boat and are impotent for the construction. At the point were Martin is sitting in the picture all three of the beams were rotten. Because of the strength they give the boat we decided to replace two the full lengths and repair the third one.

Uke 20-22

2010-06-04T17:26:00.003+02:00

Den første nye hudplanken er på plass. Dette er malplanken, også kalt skandekksplanken.

The first new part of the skin is mounted. This is the upper strake of the hull.

Det er denne som "setter" springet i båten, og således en viktig plank med tanke på linjene og utseendet. Her planlegger Joost fortsettelsen av omfaret, og har lagt opp ei rei til å hjelpe seg med.

This strake (the gunwale) defines the lines of the boat, and is therefore important for how it all will look in the end.

Den nye malplanken og innfestinga mot stevnen.

The plank and how it is attached to the stem.

Flere båter fra Hemnesberget har denne utforminga i kvitrekka.

Several boats from Hemnesberget has this characteristic bend outwards around the bow.

Nå som Christiaan er på ferie har Joost hjelp av nederlenderen Peter Meijer.

Now that Christiaan has some weeks of, Joost has help from another dutch boatbuilder, Peter Meijer.

Planen videre er å sette inn bjelkevegeren i dekket og på bakken, og bolte dette for å få igjen litt av styrken i konstruksjonen. Slik det er nå er det hele ganske "lealaust". Deretter skal det legges litt mere hud, slik at flere av de gamle spantene kan fjernes uten at båten mister fasongen.

The plan now, is to put in the beam inside the gunwales and bolt them so that the boat doesnt loose its shape.

Uke 19

2010-05-10T15:41:00.006+02:00

Denne uka har Peder, elektrikeren vår, ferdigstilt sitt arbeide på Brottsjø for i år. Alle de gamle bryterne, soklene og panelene er renset, målt og reparert. Der det var nødvendig har han skaffet tilsvarende gamle deler. Se resultatet - de ser jo nye ut.

This week Peder, the electrician finished his work on Brottsjø for this year. All the old switches, sockets and switchboards are cleaned, measured and repaired, if necessary using old parts where possible. Look at the results, they look like new again.

Uke 18

2010-05-03T14:32:00.010+02:00

En ny stevn på ett minutt

Denne uka har vi montert den nye stevnen, og den passer fint. Christiaan begynte å spikre huden til stevnen etter å ha gjort noen småreprasjoner på hudplankene. Noen av plankene er gamle og krever litt ekstra oppmerksomhet, men vi er glade over å kunne berge flestparten.

This week the new stern is mounted and it fits nicely. I started nailing the planks after we did some small reparations to them, some of the plank are old and need some attention but we are happy we can save most of them.

Gammelt og nytt møtes. Emnet til stevnen var ikke av beste kvalitet. Vi hadde det liggende i sjøvann i ni måneder etter at det ankom, men fuktigheten i hallen kan ha vært for lav, - det sprakk. Nå står luftfukterne på full tuting, og det er konstant skodde i hallen - i håp om å stoppe uttørkinga.

The old and the new meet. The wood we used was not of the best quality. We put the log in the water for 9 months when it got here but the humidity in the hall can be too low, I put on the air moisturizer to slow down the drying process.

Joost har skiftet spanter. Her bruker han øks til tilpasning. Vi har funnet ut at det ble brukt båndsag til grovutforming, mens tilpasninga ble gjort med øks.

In the meantime Joost is changing ribs. Here he uses an ax to fit this rib. We found out that they used a band saw to saw out the then desired rib and then used an ax to trim it.

De fleste spantetoppene er i dårlig forfatning...

Most of the time the tops of the ribs are in bad condition…

...og noen av dem har også store sprekker der spiker og nagler kommer inn. Vi skifter disse også slik at festemidlene skal få godt grep. Under vannlinja er trevirket i adskillig bedre stand enn overvanns.

…but some of them also have long cracks were the nails come in. We change these to so that the new nails have a good grip. Under the waterline the ribs are in a much better condition than over the water line.

Siden trevirket er bedre dess lavere i båten en kommer, kan vi berge noe av interiøret og hele de originale livholtene.

Because they are better the lower you go we can save some of the interior and the heavier inner skin or “livholt” in Norwegian.

Uke 17

2010-04-27T12:42:00.008+02:00

Denne uka har Christiaan arbeidet med den nye stevnen. Mye tid gikk til oppmåling og mot hud og innerstevn slik at den nye skal passe best mulig.

This week I worked with the new stern. The old stern didn’t fit so good anymore after so many years so I spent some time measuring the old Skin and inner stern/knee to make sure that the new one fits good.

Tilpasningen undervanns er viktig for å unngå lekkasjer.

The fitting underwater is for obvious reasons important.

Vi har testet tilpasningene, og noen små justeringer er nødvendige før monteringa neste uke.

I tested if it fits and it was almost good, some little adjustments and we will mount it next week.

Fellingene mot huden passer godt, - vinklene er målt skikkelig.

The skin fits nicely, the angles are measured correctly.

Uke 16

2010-04-12T14:46:00.011+02:00

Etter å ha arbeidet med det nye lagerbygget ved fartøyvernsenteret er Joost og Christiaan i gang på Brottsjø igjen. Det første de gjorde var å ta ut den gamle stevnen. Det mest arbeidskrevende med denne operasjonen er å fjerne gammel spiker uten å skade hudplankene. Etter å ha holdt på med dette en dag, samt fjerning av fire bolter som forbandt stevnet med daumann innafor, løftet vi stevnen ut ved hjelp av traverskranen.

After two weeks helping with a new building here at Fartøyversenter Joost and I started working again on Brottsjø. The first thing we did was taking out the stem or “stevn” in Norwegian. The biggest job was to take out the old nails without damaging the planks of the skin. After a day work this was done and after removing 4 long bolts that connect the stem with a root that is connected to the keel we lifted it up.

Stevnen kom ut uten problemer.

Without problems the stem came out.

Huplankene er brukbare. Vi har plugget hullene slik at vi kan lage nye senere. Vanligvis holder hudplankene samme tykkelse helt ut og tilpasninga i spunninga gjøres i stevnet. På Brottsjø er hudplankene tynnet mot enden for å få ei fin tilpasning. Dette er litt merkelig ettersom det bare er 3,5 - 4 cm plank igjen til spikerfeste. Hudplankene er tynnet med øks. Det er usikkert om stevnen er skiftet ut før, eller om dette er den originale - i så fall har denne konstruksjonen holdt i sytti år, og dermed vist seg god nok.

The skin is good, we have plugged the holes so that we can make new ones later. Normally the planks keep the same thickness all the way to the end, the stem is changed to make it fit. With Brottsjø they made the ends of the planks thinner to have a nice fit. This is strange because from the 5cm thickness there is only 3,5/4cm left, not mush to hold on for the nails. They made it thinner with an axe, but it is not clear if the stem is changed before or that this is original, in that case it lasted for more than 70 years and is this construction good enough.

Den nye stevnen. Når vi fikk denne for et år siden, la vi den i sjøvann, og tok den ikke opp før for et par uker siden. Det ser ut til at vi kan lage en god stevn ut av denne uten sprekker på viktige steder.

The new stem. Last year, when it came here we put it in the sea and a couple of weeks ago we took it out. It looks like we can make a good stem out of this one without any big cracks on places where it matters.

Det er alltid en utfordring å arbeide med store emner. Hvor begynner vi, og hvilke verkstøy skal vi bruke?

Working with big pieces of wood is always challenging. Where to begin and which tools to use.

Christiaan har begynt å forme stevnet med øks og høvel. Den gamle stevnen brukes som mal. Det er vanskelig å lese av den gamle stevnen hvilke metoder som er brukt. Vi har prøvd å finne ut av dette gjennom andre kilder, men uten å lykkes. Foreløpig antar vi håndverkeren som gjorde dette hos Stensen og sønner hadde sin egen vri. Filmen under viser hvordan vi løftet ut stevnen.

With an ax and a planer I made the wedged shape and now I use the old stem as a mall. It’s hard to see which methods they used when they first made this stem. We did some resurge to find out what kind of tools they had but that’s not an easy task. For now I assume that the individual carpenter that worked at Stenson og sønner had his own methods just like it is today. Lifting the stevn...

Uke 15

2010-03-11T15:43:00.008+01:00

Smeden vår har laget nye deler til styringa på Brottsjø. Dette er ei vanlig kjettingstyring hvor kjettingen går via rør over styremaskinen i styrhuset til en arm på rorakslingen. Den originale smidde armen i var veldig tært, og det ble derfor besluttet å lage kopi av denne.

Our smith has made a new part for the steering system. Chains from the steering wheel control this arm that is connected to the rudder, it was originally made by a smith so we used the same techniques to copy the old one.

Uke14

2010-03-01T17:23:00.011+01:00

Arbeidet med utskiftninger er så smått i gang på Brottsjø. Sola titter også inn gjennom vinduet etter noen måneders fravær. Livet er herlig!

This week we started making the first new parts for Brottsjø and the sun is also back, what more do you want.

Her er Hani under opplæring. Her lærer han å lage nye rekkestøtter. Denne typen kunnskapsformidling er noe av det fartøyvernsentrene ønsker å drive med.

Part of our job is teaching others boatbuilding so that the craftsmanship stays alive. Joost is teaching here Hani how to make a “rekkestøtte”.

Etter å har stabilisert skroget med en del sneiband og wirer har vi begynt å fjerne dekksbjelkene. De fleste av disse er i dårlig stand, og vil bli skiftet ut.

After we stabilized the boat by mounting different crossbeams and wires we started removing de deck beams. Most of them are in a bad state and will be changed.

Når bjelkene er ute har vi tilgang til bjelkevegerne, - plankene på innsiden av spantene som dekksbjelkene hviler på. Bjelkevegerne er også så dårlige at de må skiftes ut.

Now the beams are gone we have easier access to the “bjelkeveger”, the plank on the inside of the ribs that supports the beams. They are in a bad state and also need to be changed.

Her er et oversiktsbilde etter at vi har ryddet ombord. Det ser ut til at treverk under vannlinja er i relativt god stand.

Here is an overview after we cleaned the boat. It looks like that the wood under the waterline is in a reasonable to good condition.

Elektrikeren Peder er i full sving, og har fått gjort noe nytt denne gangen.

Peder, the electrician is also going on strong and even broadened his horizon.

Her har han laget nye deksler til knivbryterne. Disse fant vi på gamle foto fra maskinrommet, men de manglet altså.

He made two new covers for the two big switches that were lost sins the boat came here in 1989.

Her er det gamle bildet av strømtavla og knivbryterne.

And here you can see the old ones.

Peder har også testet det gamle utstyret, og alt virker fortsatt.

But he also tested the old electrical equipment, and it still worked.

Uke 11,12,13

2010-02-22T12:58:00.009+01:00

Denne uka fortsatte vi arbeidet på Brottsjø.

We started working again on Brottsjø this week.

Fra nå av vil også hollenderen Joost arbeide på Brottsjø. Vi har begynt å fjerne dekket for å komme til, og få skiftet dekksbjelkene.

From this week Joost will also be working on the boat as a boat builder. Like me he is also from Holland, a not so important fact. We started removing the deck, this is s necessary before we remove the deck beams.

Vi har også forberdt fjerning av lugarkappa - nedgangen til mannskapslugaren i forskipet. Her tar vi ut bakkplankene.

We also prepared the removal of the “lugar kappe”, the entrance to the living space in the front of the boat. Here we take away the “bakkplank”.

Dekksbjelkene var i dålig forfatning. Det er rart å tenke på at vi brukte Brottsjø til fisketurer for ikke lenge siden. Godt at det er gode dimensjoner, ellers ville båten falt fra hverandre for lenge siden.

The deck beams are in a bad condition. It’s hard to imagine that we used the boat for fishing trips not so long ago, it’s a good thing everything is over dimensioned otherwise the boat would have fallen apart a long time ago

Her er et godt eksempel på hvor råttent det kan være. Disse kravellene har ingen som helst støttende funksjon lengre, men så ble også båten bygd av gran for over sytti år siden.

Here is a good example of how rotten it can be. These “kraveler” have no supporting function at all anymore. But we have to remember that it is a boat build out of spruce for over 70 years ago.

Opp gjennom årene er det gjort mange reparasjoner med datidens tilgjengelige materialer.

During it’s long life many repairs have been made using contemporary materials.

Vi har også begynt å fjerne hudplanker slik at vi kommer til spantene. De fleste av spantene er råtne overvanns, men relativt enkle å skifte. Delene nummereres i forbindelse med dokumantasjonen.

We also started taking away the skin planks so we can start changing parts of the ribs. Most of them are rotten above the waterline but they are fairly easy to change. Here you can see that we gave them a number.

Brottsjø er kanskje ikke så "frisk" lengre, men bærer vitne om skikkelig håndverk hos Stensen & Sønner, hvor den ble bygd. Løsningene som er valgt er gjennomtenkte og fellingene svært presise.

Brottsjø is not so healthy anymore but at Stenson og Sønner were the made Brottsjø they did a good job. Everything looks nicely made and thought thru thoroughly.

Dette er et nærbilde av en nagel som er brukt til å feste huden. Huden er av gran, men disse naglene er av furu. Firkanten i midten er eikedøytelen som slås inn i naglen slik at denne utvider seg og holder huden på plass.

Here you see a close up of one of the wooden nails that is being used to mount the skin. The skin, like the rest of Brottsjø is made out of spruce but these nails are made from pine with an oak wedge to widen the nails at the end so it sits and stays tight.

Eikedøytlene viser at det har vært brukt båndsag til å lage disse, samt kniv for å spisse dem.

The oak wedges show signs that they were made with a band saw and that they used a knife to sharpen them.

Uke 10

2010-01-25T10:45:00.009+01:00

Siden vi er underbemannet med båtbyggere for tiden, går arbeidet tregt på Brottsjø, men vi har gått i gang med det elektriske systemet, og mekanikeren Kazimierz organiserer og planlegger sitt arbeid.

Because we don’t have enough boat builders work goes slowly on board Brottsjø but, we started working with the electric systems and Kazimierz the mechanic is organizing and planning his work.

Elektrikeren Peder har forsøkt å finne ut hva som kan brukes for å rense ulike overflater, spesiellt de som finnes i de elektriske systemene. For å finne ut av dette har han hatt kontakt med kuratorer fra ulike museer, og funnet en del interessante artikler om emnet. En del produkter er bestillt, og Peder er i gang med å teste ulike metoder.

Peder, the electrician, did a lot of good research in how to clean the different surfaces you might find on a boat and specific on all the electric systems. He had contact with curators from different museums and found some interesting articles and after talking to them and reading the articles he ordered a dozen different products that we now gone test

Nok å henge fingrene i.

Enough to do.

I kriker og kroker finner vi fortsatt ting fra Brottsjøs fortid, her bl.a. tannkrem fra -70 tallet.

In some corners of the boat we still found some old things like toothpaste from the early 70th

De gamle davitene trenger litt utbedring. De er målt opp og manglene notert slik at vi kan bestille det vi trenger og ha dem ferdige før de skal monteres.

We have the old “davit’s”, they need some work but we measured it and made a list of all the parts we need so we can order them in time.

Vi forsøker å kartlegge alt som må utbedres, og noterer dette i et prosjektstyringssystem, i tillegg tas bilder og mål slik at vi har den nødvendige dokumentasjonen til å bygge det opp igjen akkurat slik det var. Porsjektstyringssystemet hjelper oss å holde flyt i arbeidet slik at ting er ferdigstillt til rett tid.

We do that for everything we need and at the same time we make some small notes as a reminder for when we start working with the specific part, together with memory, and the pictures we take it all should work out fine, it can take up to two years before we touch it again.

Uke 8,9,10

2010-01-16T16:50:00.008+01:00

Etter ei ukes romjulsferie var Christiaan i gang med arbeidet på Brottsjø igjen. Siden alle båtbyggerne er satt inn på Fuglø prosjektet har han brukt de siste dagene til å planlegge prosjektet. Vi er i ferd med å ansette flere båtbyggere. Ved siden av å restaurere Brottsjø, - og holde den så original som mulig, har Christiaan og også fått i oppgave å utarbeide ei prosjekthåndbok. Alle som har jobbet med prosjekt vet at det å holde seg innenfor tidsbegrensninger og budsjett ikke alltid er helt enkelt - dette gjelder for oss, som alle andre verft. Gjennom de siste 15 årene har Nordnorsk Fartøyvernsenter bygget opp en god del kompetanse rundt restaurering av fartøy, og mange båtbyggere har hatt sin læretid hos oss. Som en bedrift i vekst møter vi stadig terskler hvor vi må revurdere måten vi arbeider på. Vi har gjort en del erfaringer og er atter en gang i en prosess hvor vi forsøker å forbedre oss. Christiaan summerer og kvalitetssikrer hva vi har, og prøver å finne ut hva vi kan bruke for å gjøre oss bedre. Om tid å penger ikke er et stort hinder kan en alltids starte arbeidet så snart båten er ankommet. Man bestiller det materiellet man mener man vil trenge, og vet hva som må gjøres som handverker. - Men når ressurser uteblir, f.eks. om trevirke ikke ankommer, kan man ikke ferdigstille det man holder på med. Man finner andre ting å gjøre i mellomtiden, og før man vet ordet av det er det situasjonen som har kontroll over deg, og du får ikke brukt kompetansen din fullt ut, - så blir du forsinket, kostnadene øker, - og verst av alt; - kvaliteten på arbeidet du gjør forringes. Derfor anser vi det som viktig å planlegge skikkelig, og ha et system som advarer deg når problemer kan oppstå. I dag finnes software som kan hjelpe oss i så måte, men det tar en del tid å legge inn de opplysninger som trengs for at den skal fungere optimalt. Det er en tåmodighetsprøve ettersom man har lyst å gå i gang på fartøyet, men viktig fordi det klarner hodet slik at man kan gjøre en bedre jobb. Så de siste par ukene har Christiaan stirret på en dataskjerm og blitt en moderne båtbygger.

After a week holiday between christmas and new-year I started working with Brottsjø again. Because all the boat builders are working on Fuglø, our other project (see Fuglø's blog) and we are in the middle of recruiting several new boat builders I spend the last few weeks planning the project. Besides restoring Brottsjø and keeping it as original as possible I also have a goal as a project leader and that is writing a project handbook. Everybody that has worked with projects know that staying within the time and budget constrains is not an easy task and it is no different here in the boat building business. The last 15 years Nordnorsk Fartoyversenter has built up a lot of knowledge, regarding the restoration of boats and more than a dozen boat builders got their education here but like in every company that grows there comes a time that those kind of quality's are not enough if there is a wish to grow. The first person that walked on this earth made a plan on where to go, there is a lot of knowledge gathered since that first attempt on project planning and what I now do is more or less look what we have and what we can use to make it better. If time and money is not a big obstacle you can begin working as a boat builder almost immediately if the boat comes in, you order the wood and nails you think you might need an begin, you know what to do as a craftsman. But when people get sick or that wood is not coming you cannot finish the task that you are doing and have to hop around on the boat to fill the gaps and before you know it the situation has control over you and you are not able to fully utilize your craftsmanship. So you will be too late, the costs will rise and worst of all... the quality of your work deteriorates. So it is very important to plan ahead and have a system that warns when problems might arise. These day that means that you can use specially developed software that can do just that. So the only thing is that you need a lot of time to put in all the data it needs. This last thing is counterintuitive because you want to start working but I know that this is part of the work and an important part, at the end it makes your head clear so you or the ones that are working on the project can do a better job. So the last two weeks I stared at a computer monitor and become a modern boat builder.

Uke 7

2009-12-20T17:19:00.014+01:00

Denne uka har vi fjernet egnerhuset. Her er deler fra forskjellige perioder, - 60- til 90-tall. Under glassfibertekkinga på taket fant vi spor etter en mengde små spiker, noe som kan tyde på at det har vært tekket med seilduk eller blikk. Vasken og den provisoriske benken er fra 90-tallet og skal ut. Det har også vært en varmeovn i egnerhuset og hullet etter pipa er fortsatt i taket, dog tettet. This week we removed the "egnerhus". There are parts from different periods, from the 1960 to the '90. Under the glass fiber roof cover, probably from the 70's we found small nails indicating that there was originally a canvas cover on the wooden roof. The sink and poorly made table are from the 90's and have to go. When Brottsjø was used for fishing there was also a second stove standing in the "egnerhus" used for cooking and drying cloth, you can still see the round hole. Her er egnerhuset fjernet, dekket er i god stand. And it's gone, the deck is still in good condition. Vi har også startet demontering av fordekket og svineryggene. We also started with the foredeck, we took away the "svinerygg" and the deck. Deler av dekket er skiftet ut for noen år siden, men det er ingen tvil om at det er modent for utskiftning. Noen av bjelkene er også i dårlig forfatning. Parts of the deck were replaced some years ago but here there is no doubt that it's old and rotten and time to replace. Under the deck some beams were also in bad shape. Det øverste bordet i kvitrekka på Brottsjø har en ganske skarp knekk hvor den blir mer utfallende. En fin detalj som sannsynligvis gjør båten litt tørrere i ruskevær. Dette er ikke helt vanlig på kutterbaugene. Vi var litt spente på om dette var resultat av råte, eller om det var kilt ut ved en ombygging, - eller om det var den originale konstruksjonen. Det var nok den originale konstruksjonen, slik det neste bildet viser. At the top of Brottsjø's bow you can see that the last plank is sticking out. A nice detail that makes the boat a little better protected against the waves. Most of the time the skin goes in a straight line on this kind og boats, so we suspected that the construction was so rotten and that the planks were pushed out. But it wasn't, like the sketch and the next picture will show. Dette er en typisk detalj som skal dokumenteres og bevares. Slike særegenheter går gjerne i glemmeboka om man ikke tar seg tiden til å dokumentere dem. Kanskje sammenfaller dette med trender i tida da Brottsjø ble laget, - med mere utfallende bauger som også ettehvert ble vanlig på kuttere. So another detail of Brottsjø we have to preserved, documented and now we have to find out why and how they made it so that later generations of boat builders can reproduce it and understand why it was done. These details, important for Norwegians history of boat building will get lost if we don't take the time for it, this is why nordnorsk fartøyversenter was founded and it separates us from a normal shipyard. Vi har ikke ubegrenset med lagerplass, men prøver å ta vare på så mye som mulig av de gamle konstruksjonene. Man kan måle, notere og se på bilder så mye man vil, men det er fortsatt originalene som er den beste kilden, - det kan gå lang tid før man er i gang med gjenoppbygningen. I dette prosjektet forsøker vi å finne ut hvordan hver enkelt bit er laget mht. materialer, maskiner og verktøy - en tidkrevende, og ikke helt enkel jobb. We don't have unlimited storage room but I try to keep as much from the old construction as possible even if we cannot use is any more. It can take up to 2 years before we have to rebuild sudden parts and you can take all the pictures you can and measure as much as you want but the real thing is the best if you have to copy it. With This project we also gone try to find out with every single item how it was made originally so that if we remake it we use the same materials, machines and tools, it's another reason to save as much as possible so that we can take the time to find all of this out, and that is not easy.

Uke 6

2009-12-11T18:49:00.010+01:00

Det siste mekanikerne fjernet fra båten var rørene til kjettingstyringa. Nå skal de igang med å pusse opp gjenstandene.

One of the last things the mechanics took of Brottsjø were the tubes around the chain steering. Now they can begin with restoring and cleaning everything.

På babordsida har vi begynt å fjerne lenningen for den var råtten. Vi får også sett tilstanden på rekkestøttene bedre. Mere enn halvparten av de tredve rekkestøttene må skiftes pga skader i toppene. Den til høyre på bildet har et større problem

On the port side we started taking away the wooden railing because it was rotten but also because I wanted to see how the "rekkestøtte" looked like underneath it. More than half of the thirty "rekkestøtte" have to be shifted out because of damage on the top, the one on the right side of the picture has a bigger problem.

Sist uke skrev Christiaan om boltene i skandekket på styrbordsida, og hvordan de viste at huden hadde blitt skiftet der. På babord side er det bare en bolt gjennom fyllstykkene i denne delen av skandekket, så det ser ut til at huden og alt er originalt på den siden. Siden målet er å føre båten tilbake til 1989 kunne vi alltids kopiert løsningen etter reparasjonen ved å sette inn tre bolter, og kutte en av dem på styrbordsida. I steden bruker vi heller utførelsen slik vi antar den var originalt. Observasjonene vil imidlertid nevnes behørig i rapporten som skal skrives etter restaureringa.

Last week I wrote about the bolts in the "skandekk" on starboard side and how they showed that the outer skin was changed at least once. On the port side you only see one bolt in this part of the "skandekk" and in this "fyllstykke" so it looks like this is the way it was originally done. Now I have to decide how to bring it back, our goal is how it was 1989, so I should put 3 bolts in the ones that had that in 1989 and cut one of them and like in this case it have to put in one??? I think I will make a nice rapport about my findings and use only one bolt.

Her er et annet fyllstykke med to bolter. Her er det ingen kappet bolt, og vi antar dette fyllstykket har blitt skiftet. Når en sammenligner spantetoppene her med de på forrige bilder, skjønner en at et godt fyllstykke har holdt dem tørre.

But two "fyllstykker" further things get more complicated again. Now you see two bolts and what you don't see is the bolt that is cut where the "fyllstykke" begins, here the "fyllstykke" is changed once, maybe that was a good thing, compare the top of the ribs on this picture with the other one, a good "fyllstykke" keeps them dry.

For å gjøre en god kalkulasjon på tidsforuk ved restaureringa har vi tatt ut en del av garneringa. Spantene ser stort sett bra ut og innsida av huden er fuktig, men ikke råtten. Som de fleste gamle båter er det klart at tilstanden under vannlinja er mye bedre enn alt over.

To make a better calculation of the hours needed to restore Brottsjø in to it's former glory we took away some "garnering", the inner skin. The ribs look ok for the most part and the outer skin is wet but not rotten. Like most old boats it is clear that the condition under the waterline is much better than the condition of everything above it.

Det gjelder også kjølsvinet, eller innerkjølen, - litt våt, men ut ifra hva vi kan se er tilstanden bra.

That includes this part of Brottsjø, the "kjølsvin", call it the inner keel, a little wet but from what we could see in good condition.

I tre uker har Christiaan hatt hjelp av smeden vår, Jens-Erik. For å sjekke tilstanden er også hudplank fjernet. Her forbereder vi oss til å dra ut spiker uten å skade treverk.

For three weeks I get help from Jens-Erik, our traditional smith. For the same reasons as above I wanted to take away some skin on the outside, her we prepare us to take away the nails without damaging the wood.

Her er beskrivelse av metoden vi bruker for å dra ut spiker.

Here you can see the method I developed to do that.

Her er planken tatt ut, og tilstanden virker bra nok til at vi kan berge en god del av den originale Brottsjø.

Here the plank is gone, the condition of the wood is good enough, we can save a little bit more of Brottsjø.

Uke 5

2009-12-05T16:20:00.023+01:00

Denne uka har vi begynt å demontere skandekket. Skandekket består her av fyllstykker mellom rekkestøttene, reim og drivreim. Skandekket skal være tett og godt tilpasset rundt rekkestøttene for å hindre lekkasjer her. Dette er et vanskelig område å kontrollere for råte og lekkasjer, da det er skjult bak veger, hud og garnering. Ved lekkasjer her oppstår gjerne skader som er kostbare å reparere. For å tette dekket drives det med hamp, hvorpå det bekes eller kittes. Skandekket har i oppgave å motstå kreftene fra drivinga slik at dekket ikke blir bredere og bredere. Drivreima felles derfor ned i bjelkene som dermed tar opp strekk-kreftene. I dekket har vi videre randplank og hakaplank. Randblanken er den ytterste dekksplanken, og buer seg svakt etter reima. Den har tverre ender som ligger mot hakaplankene. Hakaplankene ligger gjerne i områdene nær baug og hekk. Dekksplankene felles mot hakaplankene, og dermed unngås spisse ender på dekksplankene - spisse ender ville vært svake ved driving. På bildet over sjekkes det om dekksplankene er rette eller svakt buede. Randplanken på Brottsjø er litt spesiell da den delvis også fungerer som hakaplank. This week we started taking away the old "skandekk", that is the construction at the side of the deck that prevents water that's coming from the deck to leak in-between the ribs and so in parts of the boat that you can't inspect and thus potentially can cause serious damage. Another important function of the "skandekk" is preventing the deck to get wider and wider, the way we make these decks water tight is by forcing hemp into the different seams between the planks, by doing this you create enormous forces sideways and the " skandekk" stops these. At this picture you see how I check if the deck is straight or slightly curved. The "randplank" between the straight deck and the curved "skandekk" gets special attention because of its shape. Skissa viser skandekket, og hvordan kreftene virker ved drivinga. Here is a sketch of the "skandekk" and the forces that work on it. På Brottsjø fant vi spor etter gamle reparasjoner. De grønne linjene viser bolter som er kuttet mellom fyllstykkene og huden, mens de røde viser bolter som går gjennom skandekksplanken (øverste hud-bord). Boltene går vanligvis helt ut gennom huden. Det er derfor nærliggende å tro at huden har vært skiftet her. At Brottsjø we found evidence of old reparations. The green lines represent bolts that were cut were the "fyllstykke" stops, the red ones are connected to the "hud" the skin of the boat. This is the normal way of doing so it looks like that part of the "hud" is changed atleast ones in its history. Andre steder på båten er er hvert fyllstykke festet med en bolt som er klinket i begge ender. Ved skifting av skandekksplanken vil en helst unngå å rive dekket for å få plass til å klinke, derfor bruker en gjerne bolt med mutter, som her. We know this because on this side of Brottsjø's "skandekk" it only had one bolt per "fyllstykke" (filling peace) and they were riveted on both sides. If you don't wane remove several deck planks you can't remove the old bolt and you have to use new bolts and use nuts as you can see on this picture, there is no room to rivit. Skisse av konstruksjonen på Brottsjø. Another sketch, now with a little bit more parts with their Norwegian names Den hydrauliske koblinga på Finnøy-motoren trenger utbedring We now know that there is a little bit more work on the drive train. Etter mange års trofast tjeneste ser det ut til at propellakslingen må erstattes. After many years of trustworthy performance we think that now is the moment to replace the axel shaft of Brottsjø so that she can go another 70 years. Her er et bilde fra maskinrommet rundt 1989, - altså den tiden fartøyvet skal tilbakeføres til. Here we have a picture from around the time that we have set as a "guide-date" (1989) It's a part of the machine room. Og slik ser det ut i dag. Litt maling og flikking, så blir det så fint atte.. De blå dekslene på knivbryterne mangler, og nye må lages. Det elektriske utstyret trenger ikke se nytt ut, men skal få seg en skikkelig gjennomgang slik at alt virker, forhåpentligvis i mange åre fremover. And here you can see how it looks today. My goal is 1989 so I cannot make it all new and shining but a ones over with some soap is also not enough. The blue covers that are missing we have to make new and all the rust marks have to go and I have to try to stop the rust to. All the switches and the rest off the electric system doesn't have to shine but it all has to function and preferably for years to come.

Uke 4

2009-11-28T17:02:00.008+01:00

Fordi kalkulasjonene må være ferdige om et par uker har vi konsentrert oss om lugaren denne uka. Interiøret er like gammelt som båten. Vi prøver å berge så mye som mulig av det originale interiøret, men må allikevel åpne for å komme til konstruksjonene under slik at vi kan få sjekket tilstanden.

Because the calculation has to be ready in a couple of weeks I concentrated this week on the "lugar". The interior is as old as Brottsjø itself so from the thirties, we try to save as mush of the original interior as possible but we have to check the structure underneath like the ribs.

Dette skapet fikk vi løst etterhvert. Det tok litt tid, men så har det også stått der i over 70 år.

This cabinet came loose nice and needle, it took some time but it's been stuck there for more then 70 years.

Her vises gamle farger. De sorte merkene viser hvor skapet har stått.

Here you can see some older paint and black marks were the different parts were connected.

Slik kan det altså se ut når man begynner å demontere. Her har det stått kondens inni skapet, og panelet og bjelken over er helt oppråtnet. Her går kniven rett inn, uten å bruke makt.

Here you can see how much is eaten away during the years hidden from the eye, the beam above it is also gone, a knife will go in there without force

Mekanikerne Harry og John tar ut den ene dieseltanken, - en stor en. Den ser tilsynelatende bra ut, men skal sjekkes med ultralydutstyr senere.

The two technicians Harry and John take away the last remaining diesel tank, a big one. At first glance the tanks looks ok, we will check them with ultrasound equipment later.

Her tas tanken ut. Vi får passe på å få den inn før dekket blir lagt, - det er nok det enkleste.

And here it goes. Now don't forget to put it in before we close the deck, it's much easier like this.

John har begynt å arbeide i maskinrommet. Siden det var lit tvil om tilstanden på propellakslingen har vi besluttet å ta den ut. Roret må ut uansett på grunn av for mye klaring i lagrene.

John started also working in the engine room, because there was some doubt about the condition of the propeller shaft we decided to take it out. The rudder also showed an unhealthy tolerance in the bearings so that one had to go anyway.

Det ser ut til at roret har sett sine beste dager.

At first glance the rudder has had its best days.

Vi sjekker gammelt treverk ved å banke på det, stikke i det og ved å bruke øynene. Neste uke må John i gang med skyvelæret.

Old wood we check by knocking on it, sticking a knife in it and using our eyes, John has to start next week with his caliper.

Uke 3

2009-11-21T14:58:00.010+01:00

Brottsjø i slipphallen Brottsjø in the sliphall. Jeg har merket opp et rutenett for å markere avstander som referanser i det videre arbeidet. Deretter avfotograferes dette behørig. Dette er noe iv prøver ut i dette prosjektet. Av og til kan man miste viktige referansepunkt ved at de fjernes under demonteringen. I made fixed points in the slip hall and use these as a reverence for the grid you see here on the boat. The grid can help to position the different parts of the boat later when we start rebuilding the boat. This is one of the new things we use on this project, in the past a reference point sometimes got lost because it was taken away, like a stem. Her er vi i ferd med å merke opp rutenettet for hånd. Here you can see us putting up the grid, it's still all handwork. Her er resultatet. Vi kan måle direkte i bildet. Ikke nøyaktig på millimeteren, men bra nok. Here the result, we can measure direct from the picture, it's not to the millimeter but it's accurate enough. Elektrikern har vært i kontakt med ulike samarbeidspartnere om hvordan vi kan behandle/restaurere ulike overflater ombord, og vi håper på å kunne utarbeide en guide ang. når prosjektet er ferdigstilt. The electrician did some valuable research this week in how to clean all the different surfaces we encounter on board, we contacted different curators in Norway and hope to come to a good guideline at the end of the project. Vi har også fjernet det siste utstyret fra dekket, og startet på innsida. Her er skottet nummerert før demontering. Det er i god stand, og sannsynligvis fra før motoren ble byttet siste gang. We also removed more equipment from the deck and now started inside. We numbered this bulkhead, it's still in good shape and I suspect it's not older than 25 years, around the last time here engine was changed. Her er motoren og dieseltankene som skal fjernes neste uke. Here you see the engine and the two diesel tanks we will remove next week. Her holder Kazimierz på med fjerninga av lufttanken. Til venstre vises hjulene på lensepumpa og akslingen til spillet. Disse drives via balatareim fra motoren. Deeper in the machine room Kazimierz is preparing the removal of the air tank, on the left you see the mechanism that powers the winch on the deck through a belt connected directly to the engine. Slik ser altså en 70 år gammel grandekksbjelke ut. This is how a 70 year old spruce deck beam and deck look like.

Uke 2

2009-11-14T14:18:00.019+01:00

Et av problemene vi ofte møter under restaurering, er å finne ut hva som kan brukes av de gamle installasjonene. Vi streber etter å holde ting så autentiske som mulig, men det er ikke alltid lover og forskrifter tillater det. Et eksempel er strømanleggene i båtene. Dette krever gjerne en del dypdykk i reglement for å finne ut hva som må byttes ut, og hva som kan bevares. One of the problems with the old electricity, the wiring, switches, sockets and equipment is that we don't exactly know what we can use later. What are the regulations, is it aloud to use old wires. The goal is to save as much of the original as is allowed so for now it's finding out the regulations. Det går en god del tid til å fjerne gamle beslag som halvrundjernene, totalt mer enn 80 meter på Brottsjø. Også her må det tas stilling til hva som er originalt, og hva som ikke hører hjemme ved tilbakeføringa. A lot of work went into removing all the half round iron strips on the boat, in total more than 80 meters. And off coarse the question: how old is it and mainly is it from before 1989. Her stod kravellen til romkeisingen. Det er ikke mye igjen av den, men heldigvis nok til at vi finner nødvendige detaljer om den originale konstruksjonen This was the place of the old hatch, there is not much left of the wooden beams underneath, luckily we still can find details of the original construction. Under demonteringa av kravellen fant vi en særegen konstruksjon. Vanligvis består fellingene av stikkbjelkene mot kravellen av dobbel svalehale, noen ganger med en spiker for å låse av. Her var det imidlertid brukt en bolt med mutter på innsiden i stikkbjelken. Videre rivning må til for å finne ut hvordan mutteren er felt ned i bjelken. Pga. råte kunne bolten dras ut, og det var da vi så mutteren i andre enden. We found a unique construction, normally this is an all wooden construction with maybe a nail in it Often you find a special flat bold alongside the beam but here the bolt goes through the middle and is tightened with a nut, we will find out more later. Slike detaljer må dokumenteres skikkelig. So we take special care to document it. Disse køyene ble laget etter 1989, som er året båten skal tilbakeføres til, og vil derfor fjernes og ikke settes tilbake. These improvised berths were made after 1989, the date that we use as a reference for this restoration so we took them away and they will not come back. Vi fant fjernstyringshendlene til spillet liggende rundt omkring på båten. We found the old controls for the winch lying around in the boat. Her har betjeningshendlene vært montert. Hullene er plugget. And we found the place where they belong. Denne uka har vi påbegynt demonteringa av spillet med tilhørende gear og drivverk. Hele tiden tas det bilder for å dokumentere utførels slik at tilbakemonteringa går lettere. We started this week also to disassemble the winch and it's driveshaft and gear box. We take enough pictures now and make notes so that later we can reassemble it with more ease. Spillet er løst, og klart for restaurering. Innmaten ser bra ut hvilket er et godt tegn. The winch is loose and ready to be restored, the insides look good, that's a good sign.

Uke 1

2009-11-08T13:55:00.002+01:00

Etter at stillasene var satt opp begynte arbeidet. After we put up the scaffolding and cleaned the boat we started our work.

Etter å ha tatt bilder, merket utstyr og tatt de nødvendige målene, begynte vi demonteringa av alt som var boltet til dekk og rekke After taking pictures, labeling and taking the necessary measurements we started taking away all the parts that are bolted or nailed to the deck and the guard rail

Samtidig begynte Christiaan med oppmålinga. Fra bestemte punkt og linjer tas mål slik at alt kan komme tilbake på rette plass under gjenoppbygginga. At the same time I started measuring the boat and put fixed points and lines on the boat that we can use to measure from so we can put everything back at the right place when we start rebuilding.

Her vises snorene som går på kryss og tvers av båten. Det er disse snorene som er referansepunktene for målingene. Here you can see a line going through the length of the boat and one across.

Kazimierz løfter romlukekeisingen forsiktig løs med en hydraulisk jekk. Vi prøver, så langt det lar seg gjøre, å ikke ødelegge deler ved demonteringa. I dette prosjektet prøver vi ut nye, mere skånsomme verktøy ved demontering, i steden for tradisjonelt motorsag og brekkjern. Here technician Kazimierz is carefully lifting part of the hatch with a hydraulic jack, we try not to break parts if we disassemble them so for this project we use these hydraulic tools wherever possible instead of the old chainsaw and crowbar.

På dette stadiet er kostnadsoverslag et av hovedmomentene. Under demonteringa avdekkes alltid svakheter som trenger utbedring, og dette må dokumenteres og nye kalkulasjoner utføres. Part of the job now is assessing the costs of restoring the rusted and damaged parts of the boat.

Elektriker Peder gjør det samme på det elektriske systemet. Electrician Peder does the same with the electrical system on board.

Er dette fra tredve-, femti- eller sekstitallet? Is it from the thirties, fifties or sixties?

On the slip

2009-11-07T21:47:00.002+01:00